Mye folk foran scenen på åpningssøndagen i 1956. Krakkene på første rad var utlånt fra Mysen kommune.

– markedet og lokalsamfunnet

Når jernbanevognene med Lunds Tivoli rullet inn på Mysen stasjon, visste vi at det snart var Momarked. Undertegnede husker forventningene i forbindelse med dette kjærkomne synet på 50- og 60-tallet.

Børre Huseby og verdensmester i proffboksing, Sonny Liston i 1963.

Momarkedet var en årviss begivenhet i slutten av august, og hadde stor betydning for lokalsamfunnet. Med Mysen og Omegn Røde Kors som initiativtaker og arrangør ble enkeltpersoner, foreningsliv, nær­ings­liv og kommunale myndigheter trukket med i arbeidet for den gode sak. Det var nærmest unntakstilstand på Mysen i markedsuka. De fleste var engasjert i markedet på toppen av Vandugbakken, og butikker, bedrifter og skoler gikk for halv maskin så lenge markeds­moroa varte.

Røde Kors-foreningen på Mysen ble stiftet under 2. verdenskrig, og foreningen organiserte i 1945 hjelpesendinger til den nyopprettede fangeleiren på Momarken, først til norske politiske fanger og senere til russiske, polske og og jødiske krigsfanger. Røde Kors fikk en nøkkelrolle i dette krevende arbeidet, og den lokale foreningen og mysenbefolkningen gjorde en betydelig humanitær innsats.

Da en landsomfattende Røde Kors-uke ble etablert i 1948, lagde Mysen-foreningen et lynlotteri, og året etter ble det arrangert en gjettekonkurranse i Arbeidersamfunnet med kringkastingens populære programsekretær Leif Rustad. Det polske orkesteret fra leiren spilte, og overskuddet kom godt med i det videre hjelpearbeidet. Men kassereren, Arthur Skofterud, mente at det kunne gjøres noe mer og større ut av Røde Kors-uka og lanserte en idé om et årlig høstmarked ved å gjenoppta de århundregamle markedstradisjonene på Momarken med utstillinger, salgsboder, tivoli og underholdning. Det første markedet ble åpnet i 1950 av rektor ved Universitetet Oslo, Didrik Arup Seip. Den tidligere tysklandsfangen roste foreningen for arbeidet blant fangene i Momarken-leiren i forbindelse med frigjøringen.

Med krigen som bakteppe ble altså det moderne Momarkedet til, og i gjenreisningens og rasjoneringens Norge ble markedet et pustehull i hverdagen for store og små. Med velstandsøkningen på 60-tallet økte publikumstilstrømningen og omsetningstallene. Kombinasjonen av en slags varemesse med et underholdningstilbud og dugnadsarbeid til støtte for et ideelt formål, appellerte til mange, og markedet ble en suksess fra første stund. Og lokalsamfunnet stilte villig opp. I oppstarten frafalt Eidsberg kommune alle krav på avgifter, og Eidsberg Elverk stilte elektrisk strøm til gratis disposisjon. Også Mysen kommune og handelsstanden ga god støtte.

Indres redaktør, Kjell Christophersen, spanderer kake på markedsguttene på midten av 80-tallet. Den første Markedsgutten, Stian Hansen, bakerst til høyre for Aage Solberg fra Underholdningskomiteen. Markedsguttens «far», Truls Nygaard, foran til venstre.

For lokalbefolkningen har arrangementet hatt en sammensveisende effekt. Å stille opp gratis for et arrangement som setter Mysen og Eidsberg på kartet er i seg selv identitetsskapende, og samtidig har lag og foreninger nytt godt av dugnadsarbeidet i form av økonomisk utbytte av innsatsen i forhold til det arbeid de yter. I markedets 15- årsberetning slår redaksjonskomiteen, som besto av Sverre Eriksen, Reidar Floeng og Einar Nøkleby, fast at Momarkedet er blitt betegnet som ikke bare Norges, men et av verdens største humanitære tilstelninger. De sier videre at dette forplikter også i årene som kommer: Foreningen er avhengig av «støtte og hjelp fra arbeidsvillige idealister som vil føre tradisjonen videre.» Formannen i Mysen og Omegn Røde Kors, John-Reidar Trollerud, framhever i 1989 Momarkedets rolle som kulturinstitusjon og kulturformidler, et møtested for artister og kunstnere fra hele verden, mens lokalpressen var mest opptatt av hvor mye Momarkedet har betydd og betyr for distriktet: «Vi burde heller tenke mer på hvor stort Momarkedet er for lille Mysen» , fastslo Indre på 90-tallet.

Ryddegjengen fra Trømborg IL en gang i 80-åra. Dette var nattarbeid som ble utført etter at markedet stengte for kvelden.

Selv om Momarkedet etter hvert fikk både nasjonal og internasjonal oppmerksomhet og status, har det lokale innslaget alltid vært viktig på dette gigantarrangementet. En ordfører eller en markedsgutt avbildet sammen med en verdensstjerne var ikke uvanlig, og i utstillingshallene og på markedsplassen kunne en treffe på lokale aktører. Allerede i 1952 var Johannes Solems musesirkus – «Musene fra Mysen» en populær attraksjon, og Miss Norway, mysenjenta Eva Røine, viste årets moter fra markedsscenen. Da kronprinsesse Sonja åpnet det 20. Momarked, var den unge sangerinnen Tone Trippestad fra Mysen med i den kunstneriske underholdningen på den samme scenen.

Men det er den lokale, frivillige innsatsen fra enkeltpersoner i markedsstyre, komiteer og foreninger som var, er og blir selve fundamentet i arrangementet. Uten Idun-damene ingen restaurant, uten Knut Lie ingen Bing Crosby, og uten Kassakomiteen ingen omsetningstall. Momarkedet har gjennom seksti år representert frivilligheten og dugnadsånden i det norske samfunnet, noe det omfattende bilde, film- og skriftlige kildematerialet
vitner om.

Sonja Henie med to ordførere ved sin side 1960: Hans Svinndal, Mysen og Johan Volden, Eidsberg. De to kommunene ble slått sammen samme høsten. Sonja Henie gjestet Momarkedet sammen med 29 andre norske olympiske gullvinnere dette året.

Kronprinsesse Sonja åpnet Momarkedet i 1969. Her hilser hun på ordfører Johan Volden ved Mysen stasjon. Markedsgeneral Knut Lie og formannen i Mysen og Omegn Røde Kors, Anton Huseby, følger spent med.